Tango er kanskje mest kjent som en dans, men enhver dans må også ha musikk. Og siden tango er fylt med følelser, lidenskap og kjærlighet, må også musikken være fullspekket med drama. Dermed kan man ikke nøye med seg middelmådig bakgrunnsmusikk. Tango er like spennende og unikt som alle andre sjangere, og gjennom årene har en rekke kjente artister slått igjennom som tangosangere.
Den mest kjente av dem alle er kanskje Carlos Gardel, den kjekke fransk-argentinske sangeren som bedåret halve verden med sine vakre låter. Kjærlighet sto i sentrum for Carlos Gardel, og tusenvis av hjerter smeltet når hans baryton spredte seg som varmt smør på utallige radiostasjoner verden rundt. Mange mener at det var nettopp Gardel som satte fart på populariteten til tango i Europa.
Nestor Fabian er en annen kjent sanger i tangosjangeren. Nestor ble født i Argentina og tilbragte store deler av livet i fattigdom, noe som kommer sterkt frem i hans sanger. Med tiden klarte han dog å vise hva han var god for, og fikk en rekke tilbud om både filmer og plater. Nestor er nå nesten 80 år gammel, men bor fortsatt i Buenos Aires og synger tango nærmest hver eneste dag.
Går vi litt bort fra Buenos Aires og Argentina, i et lite øyeblikk, støter vi først og fremst på Julio Sosa. Mannen ble født i Uruguay, landet som også mener å ha skapt tangoen. Som 20-åring flyttet han dog til Buenos Aires og ble straks kjent for sin vakre stemme. Sosa var høy, sterk og hadde en dyp stemme, som gjorde ham den perfekte tangoartisten. Maskulinitet i fysisk form.
Så har man europeisk tango, som dukket opp i flere ulike land. Alle hadde sine egne artister, og vi kan selvsagt finne tangosangere her i Norge også. Men mest kjent på kontinentet er dog finske tangoartister. Ja, Finland har lenge vært forelsket i tango. Reijo Taipale og Jari Sillanpää er de to mest kjente – sistnevnte er faktisk den nest mestselgende soloartisten i Finland gjennom tidene! Ikke verst for tango? Til slutt har vi russiske Pyotr Leshchenko, som ble kalt «Kongen av russisk tango». Hans versjon av sangen «Serdtse» gikk verden rundt – men ikke i hans hjemland Sovjetunionen, der tango raskt ble forbudt og kalt «anti-revolusjonær musikk».
